Med psykologi som redskap for en grønnere verden

Foto: Utdanning i Bergen

Med psykologi som redskap for en grønnere verden

Skrevet av: Utdanning i Bergen

Foto: Utdanning i Bergen

Annika Rødeseike har en mastergrad i sosial- og kognitiv psykologi, og er lidenskapelig opptatt av å finne gode løsninger for fremtidens klima og miljø. Som prosjektleder i det grønne næringsnettverket bGreen, jobber hun for å løfte løsningene som skal gjøre Bergen til en mer bærekraftig by.

Fant sin studieretning på Bali

Å gå fra én karrierevei til en annen har ikke vært ukjent for Annika Rødeseike. Etter å ha brukt mye tid på cellospill ved musikklinjen ved Skeisvang vgs i Haugesund, bestemte hun seg for studere kulturpsykologi på Bali. Dette ble en spennende opplevelse for Rødeseike.

– På Bali var det lett å se forskjeller: Norge har et individualistisk samfunn, mens Bali har et kollektivistisk samfunn med et tydelig preg av kultur innvevd i religion. Dette var utrolig interessant å være tett på, kan Rødeseike fortelle.

Hun ble spesielt inspirert av de engasjerte foreleserne, som forsøkte gi dem bred innsikt i det vitenskapelige studiet av menneskets indre og ytre liv. 

– Hvorfor gjør vi det vi gjør? Hvorfor tar vi akkurat de valgene? Hvorfor blir noen sånn og andre sånn? Om vi endret ting i miljøet, ville folk handlet annerledes?

For å finne svarene begynte Rødeseike på en bachelor i generell psykologi på UiB. Gjennom studiet begynte hun å interessere seg for klima- og miljøspørsmål, noe som skulle ende opp som hennes store lidenskap og karriere. 

Oppdaget gjennom studentsamfunnet

Med en økende interesse og ikke minst bekymring for klima og miljø, tok Rødeseike initiativ. Hun etablerte Concerned Students Bergen, en studentorganisasjon som jobber tverrfalig med klima- og miljøspørsmål.

– I Concerned Students kunne jeg både lære av andre fagfelt, og lære andre om psykologiske prinsipper og teorier som kan bidra til å løse denne krisen. Hvert eneste fagfelt spiller en viktig rolle, og vi må finne et felles språk for lettere å kunne jobbe sammen.

– Jeg synes det er rart at psykologien har vært så lite på banen i debatter rundt klima- og miljøspørsmål. Psykologien kan bidra til en forståelse av hvordan folk tenker og handler, og hva som er opphavet til de problemene vi sitter med i dag: Mennesker som gjør handlinger som ikke er bra for naturen, og hvorfor vi gjør så lite når vi vet så mye. Vi vet godt at det ikke er informasjonsmangel som er hovedproblemet.

Med sin grønne innstilling, skrev Rødeseike sin masteroppgave om risikopersepsjon og hvordan fremstilling av miljøproblemer påvirker vår vilje til å handle. Hun involverte seg i ulike fagmiljø på UiB som blant annet driver med klima og samfunnsforskning, DIGSSCORE og Senter for klima og energiomstilling (CET). I sistnevnte ble hun etter studiet ansatt som forskerassistent og forsket på folks holdninger til klimaendringer.

Rødeseikes engasjement fanget oppmerksomheten til Greenstat, et selskap som jobber med grønn energi. De tok kontakt med henne og lurte på om hun var interessert i å lede et nytt prosjekt som skulle stimulere til grønn næringsvirksomhet i Bergen. Det takket hun ja til.

Jobber for at Bergen skal bli fossilfri

I bGreen arbeider Rødeseike med å etablere et nettverk av bedrifter med aktiviteter knyttet til grønn energi og teknologi, samt andre former for løsninger for reduserte utslipp og økt bærekraft. Målet er blant annet å gjøre Bergen fossilfri innen 2030 gjennom å jobbe med sentrale knutepunkter i byen, og samtidig stimulere til ny grønn næringsvirksomhet. Rødeseike stortrives i jobben, men innrømmer at hennes noe uvanlige utdanningsbakgrunn førte til noen utfordringer i begynnelsen.

– Det er viktig å forstå hvordan næringslivet tenker. Spørsmålet blir som regel “What`s in it for us?”. Hvordan kan de spare penger på nye grønne løsninger i et langtidsperspektiv? Vi må snakke om ulike grønne løsninger som et konkurransefortrinn, forteller Rødeseike.

– Det er langt mellom den akademiske verden med fokus på dyp innsikt, til “du har tre minutter å overbevise meg”, såkalt pitching.

Likevel sier Rødeseike at psykologistudiet har kommet godt til nytte i jobben. 

– Jeg er veldig glad for at jeg har den bakgrunnen jeg har. Den gir meg en forståelse for hvor viktig psykologisk kunnskap om endring og omstilling er, både på et personlig og et organisatorisk nivå. Menneskelige faktorer er minst like viktige som de finansielle og tekniske. At folk og ansatte forstår hvorfor vi bør gjøre endringer, er en forutsetning for engasjement og motivasjon, mener Rødeseike.

Hun ser også tilbake på sin tid som leder i Concerned Students som spesielt verdifull.

– Det er definitivt noe av det lureste jeg har gjort. Som leder måtte jeg delegere ansvar, se den enkelte i organisasjonen og bygge strategier for hvordan vi sammen kunne oppnå mål, forteller Rødeseike.

Hun oppmuntrer andre studenter, uansett studieretning, til å gjøre det samme.

– Engasjer deg utenfor studiet ditt. Grip mulighetene du får. Det kan være hva som helst; seiling, kor, eller en politisk studentorganisasjon. Bare en eller annen plass der du må jobbe sammen i en gruppe for å nå et mål. Jeg anser det er enormt verdifullt, avslutter Rødeseike.

Om studentbergen.no

Kontakt

Følg oss