Hallaien!

Foto: Student Bergen

Hallaien!

Skrevet av: Student Bergen

Foto: Student Bergen

Noen ting er mer erkebergensk enn andre. Her er syv bergenske fenomener du bør kjenne til.

Bergensdialekten

Bergensdialekten er spesielt kjent for den karakteristiske skarre-r-en. Skarring kom til Norge på 1800-tallet, og spredde seg raskt i Bergen som var en internasjonalt orientert by med stor påvirkning utenfra. I dag er det omtrent en åttendedel av Norges befolkning som skarrer, hovedsaklig på Vest- og Sørlandet. Et annet karakteristika som skiller bergensdialekten fra nesten alle andre norske dialekter er at hunnkjønnsformer ikke forekommer. Det heter hytten, og jenten, og ikke hytta og jenta. I flertallsform benyttes formen folkene, barnene, osv. og ikke folka og barna. Årsaken er sannsynligvis at språket ble forenklet i møte med hanseatene for at handelsfolkene lettere skulle forstå bergenserne. Man skiller mellom to sosiolekter av bergensk; penbergensk og gatebergensk. For mer om bergenske ord og uttrykk, se artikkelen Hallaien - Lær deg bergensk.

Hansa

Bryggeriet oppkalt etter hanseatene som gjorde Bergen til Nordens viktigste by fra 1300 til 1700-tallet er noe av det mest typisk bergenske man finner. Det man ikke snakker så høyt om er at bedriften ble startet av en østlending og hovedsaklig er eid av familien Egenæss i Sarpsborg. Hansa er Bergens eneste bryggeri, og ble grunnlagt av Waldemar Stoud Platou i 1891. Bryggeriet holdt opprinnelig til på Kalfaret ved foten av Fløyfjellet, men flyttet senere mesteparten av aktiviteten til industriområdet Kokstad sør for sentrum. I dag kan du besøke de gamle lokalene, som er gjort om til mikrobryggeri, bryggerimuseum, restaurant og festlokaler.

Sportsklubben Brann

Bergen og Brann sies å være to sider av samme sak, og lidenskapen for fotballaget er sannsynligvis helt unik i norsk sammenheng (til tross for særdeles varierende sportslige resultater). Bergensernes forhold til fotballaget er ambivalent, utad viser supporterne en ukuelig tro på seriegull hvert eneste år, uansett hvor lite realistisk det er. Innad er klagingen, galgenhumoren og realismen langt mer fremtredende. Siden starten i 1908 har Brann vunnet seriemesterskapet tre ganger, i 1961/62, 1963 og 2007. Internasjonalt er det kvartfinalen i den europeiske cupvinnercupen i 1996 som er den største prestasjonen, der Brann røk ut mot Liverpool etter å ha slått ut det nederlandske storlaget PSV Eindhoven i åttendedelsfinalen. Supporterne og bergensmediene er kjent for å ikke legge noe mellom dersom de tror det er det beste for klubben på lang sikt, og det har skjedd utallige ganger at de har krevd treneren/sportslig leder/styrets avgang - og ofte blitt hørt.

Buekorps

Bergensere og innflyttere har et elsk/hat-forhold til denne særbergenske tradisjon. Det har vært antydning til små kamper mellom studenter og buekorpsene på høyden til tider, men når solen skinner og eksamen er levert har alle glemt det. Buekorpsene er en viktig del av bybildet på våren, der de marsjerer i gatene og nok har vekket mang en student med sin tromming på en tung søndagsmorgen. Buekorpsene har røtter tilbake til borgervæpningen, som i fredstid skulle være ordensvakter og i krigstid forsvare byen, og som var samlet til eksersis hver sommer. Gutter som hadde fedre i borgervæpningen begynte etterhvert å etterligne denne eksersisen , og dette utviklet seg videre til organiserte buekorps i mange av de gamle bystrøkene. Tradisjonelt var buekorpsene forbeholdt gutter, men i dag er det 12 guttekorps, ett jentekorps og ett blandingskorps. Buekorpsene er selvstyrte organisasjoner, der barna selv deltar og innehar lederrollene. Foruten marsjering på våren er idrett, turer og dugnad i korpsets respektive strøk viktige deler av buekorpsenes aktivitet.

Skillingsbolle

Skillingsbollen er kanskje den mest bergenske av alle bergenske bakverk. Det var sannsynligvis hanseatene som brakte skillingsbollene til Bergen, når kanel ble tilgjengelig gjennom handel med Østen. Skillingsboller, eller kanelboller som de ofte blir kalt andre steder i landet, er laget av søt gjærdeig som er penslet med smør, sukker og kanel. Navnet kommer av at bollene i sin tid kostet en skilling. Noe de fleste ikke vet er at den opprinnelige skillingsbollen også inneholdt rosiner. Men da krigen kom, ble rosiner umulig å få tak i, og siden har de blitt laget uten.

Statsraad Lehmkuhl

Seilskipet Statsraad Lehmkuhl kalles gjerne for «Bergens stolte dame» eller «Bergens hvite dame». Til vanlig ligger den til kai i Vågen utenfor Bryggen og Rosenkrantztårnet. Skipet ble bygget som skoleskip for den tyske handelsflåten i 1914, men har vært i bergensk eie siden 1921 da det ble kjøpt av tidligere statsråd Kristofer Lehmkuhl. «Statsraaden» er et av tre norske skip av sitt slag, sammen med «Sørlandet» og «Christian Radich», og det største med sine 98 meter. Det er mulig å delta som mannskap på både korte og lengre seilaser.

Bergenssangen

Bergens bysang (eller nasjonalsang, som bergenserne kaller det) har mange navn: «Sang til Bergen», «Bergenssangen», «Udsigter fra Ulriken», «Jeg tok min nystemte» eller rett og slett bare «Nystemten». Sangen ble skrevet av dikteren og biskopen Johan Nordahl Brun i 1790, mannen som også er kjent som forfatter av «Norges Skaal / For Norge, Kiempers Fødeland». At Brun opprinnelig var trønder snakkes det sjeldent høyt om. Nystemten synges foran hver kamp på Brann Stadion, på hver åpning av Festspillene og ved en lang rekke større og mindre festligheter. På 17. mai er Bergenssangen gjerne mer fremtredende enn den norske nasjonalsangen. Den kanskje mest kjente versjonen er Sissel Kyrkjebøs fremføring av Nystemten under den internasjonale Eurovision Song Contest i Bergen i 1986.

 

Partnere

Kontakt

Følg oss